Historien om Stiklestadalléen
Mellom Verdal sentrum og Stiklestad strekker det seg et enestående kulturlandskap – Stiklestadalléen. Med sine kilometer på kilometer av ranke bjørketrær er den kjent som Nord-Europas lengste bjørkeallé, og et av de mest særpregede innfartsveiene til et historisk minnested.
Begynnelsen
Alléen slik vi kjenner den i dag tok form på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Da ble bjørk plantet tett langs den gamle bygdeveien som førte pilegrimer og bønder til kirken og slagstedet på Stiklestad. Trærne ga både le, skygge og en høytidelig følelse til innkomsten mot stedet der Olav den hellige etter sagnet falt i 1030.
Nesten ødelagt – flere ganger
Etter krigen begynte den moderne biltrafikken å spise seg inn på alléen. Vegmyndighetene ønsket bredere vei, og flere ganger ble det foreslått å hogge bjørkene for å gi plass til asfalt og grøfter. Mange mente at trærne var gamle og farlige – at de uansett burde bort.
I 1980-årene ville veimyndighetene hogge ned allen for å få bredere vei. Protestene fra lokalbefolkningen var mange. Lions kom op med planene om å plante ei ny rekke utefor den gamle slik at alleen ble beholdt.
Alléen var ikke bare trær – den var identiteten til Verdal. En levende portal til historien.
Nye trær – nytt håp
Lions Club i Verdal sto frem som en viktig pådriver: De organiserte dugnader og plantet nye trær fra Verdal til Stiklestad. Slik ble alléen ikke bare bevart – den ble fornyet.
Lions Verdal er også de som har plantet trærne langs den gamle riksveien fra Verdal Sentrum til Vinne.
Et kulturminne i dag
I dag er Stiklestadalléen både et veistykke og et symbol. Den leder fortsatt trafikken til Stiklestad – men minner oss samtidig om viljen til å ta vare på historien, selv når den står i veien for praktiske løsninger.
Flere hundre bjørker står fortsatt ranke langs veien, og hvert år skifter de drakt – fra spirende grønt til gyllent høstflor. De har overlevd tidens tann, motorsager og modernisering – fordi noen ville ta vare på den historiske alleen.
